ingmarth

18. mai, dagen derpå for mange festløver i Norge. Litt bakrus-stemning her også. Ikke pga festing, men pga vemod. Koffertene er pakket og veid, kommer meg akkurat under max.vekten. Utrolig at et år bare forsvinner i 2 kofferter. Det føles i alle fall slik. De siste dagene har vi vært rundt og tenkt at denne turen går jeg for siste gang, siste gang vi spiser her osv. Siste gang i San Francisco, og ikke minst: i dag baker jeg brød for hånd for siste gang, og vasker opp for siste gang......Gleder meg til å komme hjem til oppvaskmaskinen om ikke annet. Jeg har nok grodd godt fast her på 8 måneder og 8 dager! Jan og jeg hadde oppsummering her en kveld og konkluderte med at vi begge er fornøyd. Opplevelsene har vært totalt forskjellige. Jan er nok mest fornøyd med å ha vært student og bevist at han ennå klarer å lære og prestere. (A i alle fag, men det har krevd innsats!) Jeg har hatt feriefølelse, men også mange hverdagsopplevelser.

Etter at Jan var ferdig på studiet, har vi hatt mange flotte turer sammen. Sist helg var vi i Yosemite National Park. Det var så nydelig at jeg unner alle å få oppleve dette. Pga snø og stengte veger, kom vi oss bare i Yosemite Valley, men det er der alle høydepunktene er samlet. Planen og ønsket var å kjøre tvers over området og få med oss ville fjelltopper i Sierra Nevada. Det må bli en annen gang. Selv om det er veldig tilrettelagt for turister med stier, transport, asfalt osv., har de klart å bevare følelsen av at dette er vill natur. Nå om våren var fossene helt fantastiske, om sommeren er de helt inntørket. Og Dogwood-trærne blomstret overalt. Nydelig.

.

For eventuelle lesere som senere skal til San Francisco, vil jeg anbefale turen "Victorian Home Walk" Guiden Jay har laget seg et levebrød av byvandring for å se på viktorianske hus i SF. Utrolig hva han kunne og hva vi lærte på 2 timer. Anbefales.

Vi har også fått tid til å utforske Golden Gate Park mer.Gått i Rose Garden og Japanese Tea Garden I fjor tenkte jeg at jeg kom til å dra dit for å gå tur, men det ble liksom så tungvint å reise time(r) med bane og buss for å gå tur. Så gåingen har jeg lagt til nærområdet.

Cesar Chaves Park nede ved bukta er nydelig. Utsikt til San Francisco Skyline, Golden Gate Bridge, Alcatras og snur du deg ser du  innover landet og åsene i Berkeley, Oakland osv. De siste ukene har jeg oppdaget et flott turpunkt i nærområdet: The Indian Rock. Det er en stor granittstein som ligger oppi bakken her. Å sitte på den og nyte utsikten over The Bay og solnedgangen er sjelebot.

Indian Rock på 54-årsdagen


San Francisco og Golden Gate Bridge i kveldssol

Har blitt kjent med mange flotte mennesker her. Odas klassevenner er kjekke ungdommer som stadig er innom her og spiser lunsj. De er åpne, høflige og veldig OK. Og vi har erfart at det er andre regler på skolen her enn i Norge. Lærerne tiltales med Mr. og Mrs. Hjemmelekser sjekkes at de er gjort, og det er tellende for karakteren at man har  gjort leksene og at man møter opp i timene. Og er eleven borte en time, blir foreldrene oppringt! Og det er regler for anstendig påkledning på skolen. De dagene det var varmt, kom mange i shorts og singlet. Da ble det annonsert over høyttaleren på skolen at toppene måtte være så store at Bhen ikke vistes. Og shortsen/skjørtet  måtte være så lange at de gikk nedenfor fingertuppene. Og ungdommenes innetid er strenge. 23.00 sharp så lenge du går på High School. Noe henger vel sammen med at de ikke har lov til å kjøre bil mellom 23.00 og 05.00 før de er 18, og andre ungdommer kan heller ikke sitte på med deg før du er 18. Dette for å få ned ulykkestallene til ungdom. Dette så lenge de bor hjemme og går på HS. Når de flytter på College, tar det ofte helt av. Mange er beryktet for vill festing de første årene på College, selv om man må være 21 år for å kjøpe og nyte alkohol ute. Odas venner splittes nå for å dra på forskjellige College. Noen drar på City College, som er offentlige og koster lite. Skal du på et privat, må du årlig minst betale 30000 $ i skolepenger og 10000$ for å bo på et 4-mannsrom. Men karrieremessig betyr det vel mye i dette landet om du har gått på et kjent College eller Univesitet.

Uansett, det er noen kjekke ungdommer som det har vært veldig koselig å ha på besøk.

Noen av Jans klassekamerater har jeg også blitt godt kjent med. Det er en fast kjerne som har gått ut sammen, hatt fester her og vi har møttes ute til middag. Heldigvis vil noe kontakt holdes via facebook.

Fikk også tid til en tur til Sacramento, så  vi i alle fall kan si at vi har vært i delstatshovedstaden. Fin by det vi så av den, men vi var der for kort til å få noe skikkelig inntrykk. Napa Valley og Sonoma Valley har vi også besøkt. Ikke vinsmakingstur, men det meste vi har drukket her er fra Napa.

I Sacramento

Kan ikke få med alt jeg har opplevd dette året i en oppsummering. men sitter igjen med et ubetinget positivt inntrykk. Ikke verst når en tenker på at jeg er omtalt som "Landets ledende skeptiker". Det som har vært mest negativt, er været. Det har gjennomsnittlig vært mye kaldere enn forventet. Solen skinner, vi kler oss i kortbukse for så å gå ut og møte iskald nordavind. Og da mener jeg iskald. Som på Honsand en tidlig vårdag.

Vi fulgte med værmeldingen i fjor, og var forsåvidt forberedt på temperturene.Men vi hadde vel et lite håp om at det ble varmere allikevel. Så jeg pakket definitivt for mange singletter, de blir med hjem så å si ubrukt.

Nå er det snart leggetid, og i morgen blir det 13 timer på fly.

Wish me luck.

Jeg er ikke død, bare lat. Har ikke skrevet noe på bloggen siden midten av februar. Ikke fordi det ikke har skjedd mye, men fordi dagene er opptatt med andre ting. Kanskje jeg er blitt LAT etter dette året.

Siste uka har vi hatt sol og varme og fram med solkrem og bikini ! Helga før var det skikkelig lyn, torden og hagl. Det haglet så voldsomt at det lå tykt snølag på vegene her nede i Bay Area. Heldigvis smeltet det raskt og bilistene ventet til det hadde smeltet, så det ble ikke rapportert om ulykker pga snøen. Hører at det er store snømengder hjemme også. Her har det vært nedbørsrekorder denne vinteren,  form av snørekorder ved Lake Tahoe, og regn her nede.

Mars har regnet mye mer enn vanlig. Får nyte disse dagene med sol og håpe det holder til jeg skal reise hjem.

Lørdag ble vi invitert av Akiko (en japansk venninne) til å være med på noe tradisjonelt japansk. Når kirsebærtrærne blomstrer, er det stor fest i Japan. Tusenvis av kirsebærtrær ble på 1900-tallet gitt som gave til forskjellige steder i USA, så det er Cherry Blossom Festivals her også. Vi ble bedt hjem til et japansk par I Oakland, hvor ca 40 folk var samlet til mat og drikke. De hadde en stor hage med nydelige, blomstrende kirsebærtrær. Som gjester fikk vil delta på Tea Ceremony. Det må bare oppleves. Akiko forteller at det er så mange regler under seremonien, at hun har gitt opp å lære det. Hun gikk på tea ceremony-kurs på High School, men ga opp.

Kvinnene skal ha kimono, det er tykk, grønn te og koppen skal tas imot på bestemt måte. Og hele tiden skal man bøye hodet og takke. Som tilbehør er det en søt riskake dekt med salte kirsebærtreblader!

Teen var bitter, snacken søt. Opplevelsen stor.

Takk Akiko for å gitt oss muligheten til å delta på dette.

 

sakura mochi

Ikke noe langt innlegg, vil bare nevne at i formiddag haglet det!. Har besøk fra Trøndelag, utrolig hva de har med i kofferten. Kirsti kom mandag, og uheldigvis for henne blir det dårlig vær hele uken. I dag er det bygevær, men da jeg satt og spiste frokost var det ei haglskur. Forsøkte å ta bilder for å bekrefte det, men det vistes ikke. Ute er det 10 grader nå, så det var nok bare oppe i høyden det var så kaldt at det kom ned som hagl.

Utroig at det for 4 dager siden var steikende varmt.

Tenkte jeg skulle skrive et gjesteinnlegg på bloggen din siden det er morsdag og du er verdens beste mamma! Tenk at du får dobbelt opp med morsdag i år. En i februar og en amerikansk morsdag i mai. Heldiggris! Uansett, vil bare si tusen takk for at du er så snill og god! Ville ikke byttet deg ut for alle pengene i verden!

Stor klem fra Hanna!

Endelig kom jeg dit. Å besøke Grand Canyon var et av målene under oppholdet her.Litt langt å kjøre herfra, men så fikk vi høre at det var billige pakketurer til Las Vegas nå. Så derfor: fly og 3 netter på hotell til en rimelig penge. Et bra utgangspunkt for en til til Grand Canyon. Kunne velge mellom helikoptertur......, busstur til West Rim eller South Rim. Vi valgte det siste, for da får en sett mest.100 mil i buss med en underholdende sjåfør fra England. Ble plukket opp på hotellet klokka 0545, og satt av igjen midnattt! Da hadde vi stopp ved Hoover Dam, og fikk sett dette ufattelige byggverket fra 30- tallet. Skremmende å tenke på at dette vannreservoaret tømmes raskt. Hva blir framtiden for store deler av vestlige USA da? Lake Mead er vannkilden til 8 millioner amerikanere. Kraftverket er verdens 42. største og forsyner Navada, Arizona og deler av California.Etter 11. september, er man redd for at Hoover Dam også kan være et terrormål. Alle biler må gjennom sikkerhetskontroll, og trucker får ikke kjøre dit.

Lang busstur gjennom Mojave ørkenen. Jeg hadde med meg lydbok, og sovnet fort. (Spør familien, jeg sovner med en gang jeg får lyd på øret). Litt merkelig å sitte på en buss i ørkenen og høre på Juvikfolke som beskriver kystkulturen i Trøndelag.

Mojave ørken

Joshua tre

Det var lagt inn lunchpause hvor vi så en film om Grand Canyon, laget på oppdrag fra Nationak Geographic. Den var vist på IMAX Theatre, og det var som å sitte i helikopteret som fløy gjennom canyonet.

Å komme til Grand Canyon en ettermiddag i solskinn og klar luft var en enorm naturopplevelse. Vi gikk 2 timer der. Skjønte etterpå at det er mulig å overnatte og gå helt ned i kløfta. Men man må bestille overnatting i parken 1 år på forhånd. Det hadde vi ikke, og har vel ikke fysikk til å klatre opp og ned heller.

Anbefales!

Har brukt noen dager til å summe meg etter å ha vært "in the middle of madness". Ikke fullt så galt, jeg visste hva vi dro til etter å ha vært på lynvisitt sommeren 2007. Og faktisk, intrykket av Las Vegas ble bedre denne gangen.I 2007 var vi der i juli, det var over 40 grader, og vi måtte være inne mer enn ute for å overleve. Så da vi dro derfra var inntrykket at det hele var en luftspeilng i ørkenen.

Denne gangen var vi flere dager og fikk utforsket mer. Det er en storby med 2 mill innbyggere.  Økonomien går dårlig der som ellers i USA, så folk sliter med store huslån og arbeidsledighet. Vi var på busstur til Grand Canyon. Sjåføren/guiden (en engelskmann)fortalte at da han ble lurt dit i 1995 hadde man inntrykk av at pengene vokste på trær. Gamblerne bare strødde om seg. Det var ville tilstander helt til krakket i 2008.Vi bodde på hotellet Stratosphere, som har et tårn som er den høyeste bygningen i Las Vegas. Utsikten var formidabel, og vi fikk se at las Vegas er mye mer enn The Strip. Jeg er imponert over hotellene på The Strip. De er så gjennomført tematisk. Når vi gikk inn på Paris, LV,var det som å gå i parisiske gater. Likedan på Venetian, der er det kanaler og gondoler, og italiensk stemning inne på spisesteder og butikker.

Det samme på New York New York, der er det skyskrapere, Manhattan og Broadway.

Men nede i spillehallene er det tragisk. Du er nødt til å bevege deg i enorme spillehaller for å komme til heisene. Der er det tusenvis av spilleautomater hvor folk sitter og røyker og drikker og spiller. Røykdisen var tett overalt. Utrolig at det er lov å røyke inne! Ikke på spisesteder, men i spillehallene. Og rundt kortbordene og rulettene sto jenter i bikini og Hotpants for å lokke gamblerne. Jobbantrekk: bikinitopp, Hotpants,nettingstrømper og støvletter. Tragisk. Jeg spilte Black Jack for 1 $ og vant 2. Der stoppet jeg.

Las Vegas utviklet seg fra begynnelsen av 1900-tallet. Den ble et knutepunkt under jernbaneutbyggingen. Da gambling ble legalisert i 1931, skjøt byen fart. Og byggingen av Hoover Dam tidlig på 30-tallet  var også viktig. I dag er den mest kjent for gambling, entertainment og giftemål.  150 par gifter seg hver dag i Las Vegas. Så Wedding Chapels ovealt. Hanna så et brudepar som tok bussen. Så flere bruder som vandret rundt i gatene, må si som Hanna: jeg ville leid meg limosin en sådann dag.

En nydelig helg går mot slutten. Startet bra fredag med at Oda var ferdig med tentamener og eksamener. Hun er nå ferdig med US Government, og har klart seg kjempebra. Hun feiret med å dra til San Francisco på dagtur med skolevenner.

Om kvelden var det "studentfest" her for å feire at klassen til Jan er i gang med nytt semester. Folk i alle aldre fra alle land. Utrolig koselig gjeng. Jan er eldst, en dame fra India samme årgang som meg, noen her fra California, Li fra Kina er vel yngst. Akiko fra Japan er morsomst, i alle fall er hun så stresset at hun blir småmobbet. Hun har tusen jern i ilden og er et inspirerende bekjentskap.Noen hadde med seg barn, yngstejente var bare 1 1/2 år. Så det var som å bli satt 30 år tilbake i tid, hvor noen på kullet kom med barn, andre var frie og franke.

Drakk nok for lite vann sammen med vinen, så lørdag formiddag var best i senga med en bok og kaffe. Ble invitert av Oda på film, Burlesque. Utrolig bra sang/musikk.

I dag har det vært sommer her, da sola begynte å forsvinne bak hustakene klokka 5, var det 23 grader på terassebalkongen vår. Søndagsturen gikk rundt i Berkeley Marina. Det er en pir der som går halvveis til San Francisco. Det er en del av det gamle fergeleiet. Går 1 km rett ut i bukta i retning mot San Francisco.Følte vi kom ganske nær byen, samtidig som det var sjø på alle kanter. I marinaen var det båter i alle prisklasser, kansje mest seilbåter. Men det som var snedig, var alle husbåtene. Mange så ut som husene på land her, og en var søt og liten som et norsk hytteanneks.

Sommerfølelsene kommer

Regatta i SF Bay

Husbåt i Berkeley Marina

I dag er det nøyaktig 4 måneder til jeg lander i Norge. Gleder meg ikke, akkurat. Så fint som vi har det nå, både værmessig og ellers, kan en ikke glede seg til jobb og stress og trøndersk sommer. Vi har vært uvanlig heldig med været i januar, det bruker nok å regne mer enn vi har opplevd. Til gjengjeld regnet det en del i desember, så regnskapet går sikkert opp. Da jeg gikk tur i går, var det full aktivitet med plenklipping. Jan og jeg filosoferte over dette: ville vi hatt snømåking eller plenklipping 20. januar?

I nyhetsbildet her er klager man over bensinprisen. 3,34 $/ gallion, man er redd det blir 4$ pr gallion (6 kr/l) før sommeren. Krise.

Ellers var det snakk om at Gabrielle Gifford som ble skutt i Tuscon, i dag ble overført til rehabilitering i Texas. Da ambulansen kjørte fra sykehuset til flyplassen, var folk oppstilt langs veien med blomster:

For to dager siden fikk vi demonstrert hvor effektivt nye medier sprer f.eks etterlysninger. En 4 år gammel gutt ble kidnappet av morens ekskjæreste (han var ikke faren). Umiddelbart var bilde av gutt, gjerningsmann og bil på californske TVkanaler. Og på alle trafikktavler står det nå etterlysning etter en sølvgrå Toyota Corolla med bilkjennetegn. Så kidnapperen kan i alle fall ikke kjøre motorvegene her uten å bli oppdaget og meldt.

Når jeg ferdes i samfunnet her, får jeg sett hvilke av våre fordommer som stemmer, og hva som er myter. Noe er som vi er foret med fra film og reklame.

Når jeg kommer hjem fra butikken med varene i en papiepose, føler jeg meg amerikansk. Smart miljømessig. Og på ene nærbutikken får vi avslag hvis vi har med gjenbruksposer. Hørte forresten på radio at Italia forbyr plastbæreposer nå. Lurt. Jeg har i flere år brukt gjenbruksposer hjemme, men på Rema får jeg bare rare blikk og kommentarer."Snål kjerring" tenker sikkert ungdommene i kassa.

En annen ting vi har sett mye på film, er voksne vakter på gatehjørner som stopper trafikken for å lose skolebarn over gata. De  finnes ved alle barneskoler her. Like før 8 om morgenen, og mellom 1 og 3 er de på plass. Det er ikke bare barn de loser over, men også oss andre som går. Når Jan sykler om morgenen, er det en dame på et hjørne i Berkeley som hilser "good morning" og stopper bilene så han kan sykle over!

For ikke å snakke om all take away-kaffen. Jeg synes folk går med kaffekrus over alt om morgenen. Når jeg kjører Oda, kommer folk gående til jobb eller buss med termokrus i hånda. Flere morgener jeg har kjørt oppe i Berkeley mellom 8 og 9, har folk vrimlet ut med kaffekoppene sine. Får inntrykk av at man kjøper morgenkaffen på kafeen på hjørnet.  Særlig oppe i Berkeley ser det ut som om folk går ut i pysj en (eller i alle fall i en slamsete joggebukse) og kjøper kaffe. Vi fikk låne kaffetrakteren av ei som aldri traktet selv, men bare kjøpte kaffe ute.

Og en av foreleserne  snakket om Starbucks. Tidligere var det et begrep for den jevne amerikaner: 50 cent til en kaffe. Etter Starbucs inntog på 70-tallet, betaler man gladelig 3-4 dollar for div kaffedrikker. En kan få inntrykk av at "alle" drikker kaffe "alltid" her, men statistikken sier at Finland, Danmark og Norge ligger på topp i forohld til folketallet. Så da så.

Føler meg litt splittet når det gjelder å følge med på nyhetene. I utgangspunktet mener jeg at man bør ta skikkene dit man kommer, og ikke dvele ved gamlelandet. Er vi i California, kan vi ikke dvele ved det som er i Norge. Jeg ønsker å bli en del av hverdagen her.

Men å se amerikansk TV er en mare. Reklame hele tiden. 1 nyhetsinnslag, og så rekalme.I alle fall på de lokale stasjonene. CNN er kanskje litt bedre, lengre innslag mellom reklamepausene. Så derfor har jeg brukt norske nettaviser en del, samt sett Dagsrevyn enkelte dager. Men det er rart. Kan ikke skru på pcèn og se Dagsrevyen før det er kveld her, selv om jeg kunne sett den live klokka  11 lokal tid. Men det blir feil. Det samme med Nytt på Nytt, det ser vi fredag kveld lokal tid, selv om det går klokka 12 lokal tid.

Det som er påfallende i all reklamen, er reklame for legemidler. I Norge er det forbudt å reklamere for reseptbelagte legemidler, men her er det helt annerledes.Vil du ha et langt liv, bruk Lipitor for å forebygge hjertesykdom du ikke vet du har. Bruk X for røykelsutt. Og noen dager nå har advokater reklamert for at de tar konkrete erstatningssaker. " Har du eller noen av dine kjære, brukt Avandia (et legemiddel mot diabetes II) og fått hjertesykdom,slag eller dødd, kontakt oss på ....Du kan ha rett på stor erstatning."

Og en annen: "er du kvinne som har blitt utsatt for overgrep, og er misfornøyd med advokaen din, ring advokat....Så kommer et stor bilde av en kvinnelig advokat.

NRK sparer oss for mye.

Det som er rart å ta inn over seg her vi sitter i sol og varme, er at det er snøkaos over hele landet. Leste i går at det er snø i 49 av Amerikas stater nå. bare Florida er uten snø. Og på nyhetene i morges hørte vi at man forsket på solcellevarmekabler under asfalten for å tine snø på veiene. Kanskje noe for fremtiden.

Og i går var det innslag om at sjefen for Apple er sykemeldt i 1 1/2 måned for å gjennomgå sin andre levertransplantasjon. Har har hatt kreft i bukspyttkjertelen siden 2004, har tidligere fått transplantert lever, og trenger nå en ny. Og til tross for dette leder han Apple! Sykdom ingen hindring i dette landet.

Jeg og mange med meg har vel hatt den oppfatningen at USA er forbruksland nr.1. Får ikke inntrykk av det her i California. Folk er opptatt av miljø, miljøvennlige biler (Prius og Lexus) og økologisk mat. Mange (hvite) er syltynne og tydelig bevisst på hva de putter i seg. Jeg så statistikk over julehandelen, og i snitt bruker nordmenn mer enn en amerikansk familie på det. Jeg har tidligere skrevet om det enorme utvalget av det meste, over 150 forskjellige frokostblandinger, melkeprodukter ikke bare fra Tine, men fra utallige produsenter. Til å bli forvirret av. Og deres system med kuponger.......

Når du handler, spys det ut kuponger som gir deg rabatt på mye rart neste gang. På nettet har jeg funnet ut at det kåres den som er flinkest i å samle kuponger og spare penger i løpet av året. Coupon-mama.  Fornuftig, men også tidkrevende. Og uten tvil, når jeg ser hvem som bruker kuponger i matbutikkene, er det uten tvil folk i min generasjon.

På Target, den nærmeste matbutikken, har de rulletrapp for handlevognene. 1 trapp for kundene, og ved siden av et spor for vognene. Min skrekk har vært at vogna skulle velte og varene skape kaos. Før jul var den en familie som opplevde det.

Her ser dere Jan og handlevogna på Target: