Scones med CC


Scones med CC




1 beger CC

1dl havregryn

2 dl hvetemel

50 g smeltet smør/ margarin

1ss linfrø

1ss kli

2 ts bakepulver

1/2 ts salt

Alt blandes. Stekes ved 250 * i 10-12 min






 

Time To Say Goodbye

18. mai, dagen derpå for mange festløver i Norge. Litt bakrus-stemning her også. Ikke pga festing, men pga vemod. Koffertene er pakket og veid, kommer meg akkurat under max.vekten. Utrolig at et år bare forsvinner i 2 kofferter. Det føles i alle fall slik. De siste dagene har vi vært rundt og tenkt at denne turen går jeg for siste gang, siste gang vi spiser her osv. Siste gang i San Francisco, og ikke minst: i dag baker jeg brød for hånd for siste gang, og vasker opp for siste gang......Gleder meg til å komme hjem til oppvaskmaskinen om ikke annet. Jeg har nok grodd godt fast her på 8 måneder og 8 dager! Jan og jeg hadde oppsummering her en kveld og konkluderte med at vi begge er fornøyd. Opplevelsene har vært totalt forskjellige. Jan er nok mest fornøyd med å ha vært student og bevist at han ennå klarer å lære og prestere. (A i alle fag, men det har krevd innsats!) Jeg har hatt feriefølelse, men også mange hverdagsopplevelser.

Etter at Jan var ferdig på studiet, har vi hatt mange flotte turer sammen. Sist helg var vi i Yosemite National Park. Det var så nydelig at jeg unner alle å få oppleve dette. Pga snø og stengte veger, kom vi oss bare i Yosemite Valley, men det er der alle høydepunktene er samlet. Planen og ønsket var å kjøre tvers over området og få med oss ville fjelltopper i Sierra Nevada. Det må bli en annen gang. Selv om det er veldig tilrettelagt for turister med stier, transport, asfalt osv., har de klart å bevare følelsen av at dette er vill natur. Nå om våren var fossene helt fantastiske, om sommeren er de helt inntørket. Og Dogwood-trærne blomstret overalt. Nydelig.

.

 

For eventuelle lesere som senere skal til San Francisco, vil jeg anbefale turen "Victorian Home Walk" Guiden Jay har laget seg et levebrød av byvandring for å se på viktorianske hus i SF. Utrolig hva han kunne og hva vi lærte på 2 timer. Anbefales.

Vi har også fått tid til å utforske Golden Gate Park mer.Gått i Rose Garden og Japanese Tea Garden I fjor tenkte jeg at jeg kom til å dra dit for å gå tur, men det ble liksom så tungvint å reise time(r) med bane og buss for å gå tur. Så gåingen har jeg lagt til nærområdet.

Cesar Chaves Park nede ved bukta er nydelig. Utsikt til San Francisco Skyline, Golden Gate Bridge, Alcatras og snur du deg ser du  innover landet og åsene i Berkeley, Oakland osv. De siste ukene har jeg oppdaget et flott turpunkt i nærområdet: The Indian Rock. Det er en stor granittstein som ligger oppi bakken her. Å sitte på den og nyte utsikten over The Bay og solnedgangen er sjelebot.

Indian Rock på 54-årsdagen




San Francisco og Golden Gate Bridge i kveldssol



Har blitt kjent med mange flotte mennesker her. Odas klassevenner er kjekke ungdommer som stadig er innom her og spiser lunsj. De er åpne, høflige og veldig OK. Og vi har erfart at det er andre regler på skolen her enn i Norge. Lærerne tiltales med Mr. og Mrs. Hjemmelekser sjekkes at de er gjort, og det er tellende for karakteren at man har  gjort leksene og at man møter opp i timene. Og er eleven borte en time, blir foreldrene oppringt! Og det er regler for anstendig påkledning på skolen. De dagene det var varmt, kom mange i shorts og singlet. Da ble det annonsert over høyttaleren på skolen at toppene måtte være så store at Bhen ikke vistes. Og shortsen/skjørtet  måtte være så lange at de gikk nedenfor fingertuppene. Og ungdommenes innetid er strenge. 23.00 sharp så lenge du går på High School. Noe henger vel sammen med at de ikke har lov til å kjøre bil mellom 23.00 og 05.00 før de er 18, og andre ungdommer kan heller ikke sitte på med deg før du er 18. Dette for å få ned ulykkestallene til ungdom. Dette så lenge de bor hjemme og går på HS. Når de flytter på College, tar det ofte helt av. Mange er beryktet for vill festing de første årene på College, selv om man må være 21 år for å kjøpe og nyte alkohol ute. Odas venner splittes nå for å dra på forskjellige College. Noen drar på City College, som er offentlige og koster lite. Skal du på et privat, må du årlig minst betale 30000 $ i skolepenger og 10000$ for å bo på et 4-mannsrom. Men karrieremessig betyr det vel mye i dette landet om du har gått på et kjent College eller Univesitet.

Uansett, det er noen kjekke ungdommer som det har vært veldig koselig å ha på besøk.

Noen av Jans klassekamerater har jeg også blitt godt kjent med. Det er en fast kjerne som har gått ut sammen, hatt fester her og vi har møttes ute til middag. Heldigvis vil noe kontakt holdes via facebook.

Fikk også tid til en tur til Sacramento, så  vi i alle fall kan si at vi har vært i delstatshovedstaden. Fin by det vi så av den, men vi var der for kort til å få noe skikkelig inntrykk. Napa Valley og Sonoma Valley har vi også besøkt. Ikke vinsmakingstur, men det meste vi har drukket her er fra Napa.



I Sacramento

Kan ikke få med alt jeg har opplevd dette året i en oppsummering. men sitter igjen med et ubetinget positivt inntrykk. Ikke verst når en tenker på at jeg er omtalt som "Landets ledende skeptiker". Det som har vært mest negativt, er været. Det har gjennomsnittlig vært mye kaldere enn forventet. Solen skinner, vi kler oss i kortbukse for så å gå ut og møte iskald nordavind. Og da mener jeg iskald. Som på Honsand en tidlig vårdag.

Vi fulgte med værmeldingen i fjor, og var forsåvidt forberedt på temperturene.Men vi hadde vel et lite håp om at det ble varmere allikevel. Så jeg pakket definitivt for mange singletter, de blir med hjem så å si ubrukt.

Nå er det snart leggetid, og i morgen blir det 13 timer på fly.

Wish me luck.

 

 

Cherry Blossom and Tea Ceremony.

Jeg er ikke død, bare lat. Har ikke skrevet noe på bloggen siden midten av februar. Ikke fordi det ikke har skjedd mye, men fordi dagene er opptatt med andre ting. Kanskje jeg er blitt LAT etter dette året.

Siste uka har vi hatt sol og varme og fram med solkrem og bikini ! Helga før var det skikkelig lyn, torden og hagl. Det haglet så voldsomt at det lå tykt snølag på vegene her nede i Bay Area. Heldigvis smeltet det raskt og bilistene ventet til det hadde smeltet, så det ble ikke rapportert om ulykker pga snøen. Hører at det er store snømengder hjemme også. Her har det vært nedbørsrekorder denne vinteren,  form av snørekorder ved Lake Tahoe, og regn her nede.

Mars har regnet mye mer enn vanlig. Får nyte disse dagene med sol og håpe det holder til jeg skal reise hjem.

Lørdag ble vi invitert av Akiko (en japansk venninne) til å være med på noe tradisjonelt japansk. Når kirsebærtrærne blomstrer, er det stor fest i Japan. Tusenvis av kirsebærtrær ble på 1900-tallet gitt som gave til forskjellige steder i USA, så det er Cherry Blossom Festivals her også. Vi ble bedt hjem til et japansk par I Oakland, hvor ca 40 folk var samlet til mat og drikke. De hadde en stor hage med nydelige, blomstrende kirsebærtrær. Som gjester fikk vil delta på Tea Ceremony. Det må bare oppleves. Akiko forteller at det er så mange regler under seremonien, at hun har gitt opp å lære det. Hun gikk på tea ceremony-kurs på High School, men ga opp.

Kvinnene skal ha kimono, det er tykk, grønn te og koppen skal tas imot på bestemt måte. Og hele tiden skal man bøye hodet og takke. Som tilbehør er det en søt riskake dekt med salte kirsebærtreblader!

Teen var bitter, snacken søt. Opplevelsen stor.

Takk Akiko for å gitt oss muligheten til å delta på dette.

 

sakura mochi

Hagl

Ikke noe langt innlegg, vil bare nevne at i formiddag haglet det!. Har besøk fra Trøndelag, utrolig hva de har med i kofferten. Kirsti kom mandag, og uheldigvis for henne blir det dårlig vær hele uken. I dag er det bygevær, men da jeg satt og spiste frokost var det ei haglskur. Forsøkte å ta bilder for å bekrefte det, men det vistes ikke. Ute er det 10 grader nå, så det var nok bare oppe i høyden det var så kaldt at det kom ned som hagl.

Utroig at det for 4 dager siden var steikende varmt.

Gratulerer med morsdagen, mamma!

Tenkte jeg skulle skrive et gjesteinnlegg på bloggen din siden det er morsdag og du er verdens beste mamma! Tenk at du får dobbelt opp med morsdag i år. En i februar og en amerikansk morsdag i mai. Heldiggris! Uansett, vil bare si tusen takk for at du er så snill og god! Ville ikke byttet deg ut for alle pengene i verden!



Stor klem fra Hanna!

Grand Canyon.

Endelig kom jeg dit. Å besøke Grand Canyon var et av målene under oppholdet her.Litt langt å kjøre herfra, men så fikk vi høre at det var billige pakketurer til Las Vegas nå. Så derfor: fly og 3 netter på hotell til en rimelig penge. Et bra utgangspunkt for en til til Grand Canyon. Kunne velge mellom helikoptertur......, busstur til West Rim eller South Rim. Vi valgte det siste, for da får en sett mest.100 mil i buss med en underholdende sjåfør fra England. Ble plukket opp på hotellet klokka 0545, og satt av igjen midnattt! Da hadde vi stopp ved Hoover Dam, og fikk sett dette ufattelige byggverket fra 30- tallet. Skremmende å tenke på at dette vannreservoaret tømmes raskt. Hva blir framtiden for store deler av vestlige USA da? Lake Mead er vannkilden til 8 millioner amerikanere. Kraftverket er verdens 42. største og forsyner Navada, Arizona og deler av California.Etter 11. september, er man redd for at Hoover Dam også kan være et terrormål. Alle biler må gjennom sikkerhetskontroll, og trucker får ikke kjøre dit.

Lang busstur gjennom Mojave ørkenen. Jeg hadde med meg lydbok, og sovnet fort. (Spør familien, jeg sovner med en gang jeg får lyd på øret). Litt merkelig å sitte på en buss i ørkenen og høre på Juvikfolke som beskriver kystkulturen i Trøndelag.

Mojave ørken

Joshua tre

Det var lagt inn lunchpause hvor vi så en film om Grand Canyon, laget på oppdrag fra Nationak Geographic. Den var vist på IMAX Theatre, og det var som å sitte i helikopteret som fløy gjennom canyonet.

Å komme til Grand Canyon en ettermiddag i solskinn og klar luft var en enorm naturopplevelse. Vi gikk 2 timer der. Skjønte etterpå at det er mulig å overnatte og gå helt ned i kløfta. Men man må bestille overnatting i parken 1 år på forhånd. Det hadde vi ikke, og har vel ikke fysikk til å klatre opp og ned heller.





















Anbefales!

Las Vegas.

Har brukt noen dager til å summe meg etter å ha vært "in the middle of madness". Ikke fullt så galt, jeg visste hva vi dro til etter å ha vært på lynvisitt sommeren 2007. Og faktisk, intrykket av Las Vegas ble bedre denne gangen.I 2007 var vi der i juli, det var over 40 grader, og vi måtte være inne mer enn ute for å overleve. Så da vi dro derfra var inntrykket at det hele var en luftspeilng i ørkenen.

Denne gangen var vi flere dager og fikk utforsket mer. Det er en storby med 2 mill innbyggere.  Økonomien går dårlig der som ellers i USA, så folk sliter med store huslån og arbeidsledighet. Vi var på busstur til Grand Canyon. Sjåføren/guiden (en engelskmann)fortalte at da han ble lurt dit i 1995 hadde man inntrykk av at pengene vokste på trær. Gamblerne bare strødde om seg. Det var ville tilstander helt til krakket i 2008.Vi bodde på hotellet Stratosphere, som har et tårn som er den høyeste bygningen i Las Vegas. Utsikten var formidabel, og vi fikk se at las Vegas er mye mer enn The Strip. Jeg er imponert over hotellene på The Strip. De er så gjennomført tematisk. Når vi gikk inn på Paris, LV,var det som å gå i parisiske gater. Likedan på Venetian, der er det kanaler og gondoler, og italiensk stemning inne på spisesteder og butikker.

Det samme på New York New York, der er det skyskrapere, Manhattan og Broadway.





Men nede i spillehallene er det tragisk. Du er nødt til å bevege deg i enorme spillehaller for å komme til heisene. Der er det tusenvis av spilleautomater hvor folk sitter og røyker og drikker og spiller. Røykdisen var tett overalt. Utrolig at det er lov å røyke inne! Ikke på spisesteder, men i spillehallene. Og rundt kortbordene og rulettene sto jenter i bikini og Hotpants for å lokke gamblerne. Jobbantrekk: bikinitopp, Hotpants,nettingstrømper og støvletter. Tragisk. Jeg spilte Black Jack for 1 $ og vant 2. Der stoppet jeg.

Las Vegas utviklet seg fra begynnelsen av 1900-tallet. Den ble et knutepunkt under jernbaneutbyggingen. Da gambling ble legalisert i 1931, skjøt byen fart. Og byggingen av Hoover Dam tidlig på 30-tallet  var også viktig. I dag er den mest kjent for gambling, entertainment og giftemål.  150 par gifter seg hver dag i Las Vegas. Så Wedding Chapels ovealt. Hanna så et brudepar som tok bussen. Så flere bruder som vandret rundt i gatene, må si som Hanna: jeg ville leid meg limosin en sådann dag.

 

Helg.

En nydelig helg går mot slutten. Startet bra fredag med at Oda var ferdig med tentamener og eksamener. Hun er nå ferdig med US Government, og har klart seg kjempebra. Hun feiret med å dra til San Francisco på dagtur med skolevenner.

Om kvelden var det "studentfest" her for å feire at klassen til Jan er i gang med nytt semester. Folk i alle aldre fra alle land. Utrolig koselig gjeng. Jan er eldst, en dame fra India samme årgang som meg, noen her fra California, Li fra Kina er vel yngst. Akiko fra Japan er morsomst, i alle fall er hun så stresset at hun blir småmobbet. Hun har tusen jern i ilden og er et inspirerende bekjentskap.Noen hadde med seg barn, yngstejente var bare 1 1/2 år. Så det var som å bli satt 30 år tilbake i tid, hvor noen på kullet kom med barn, andre var frie og franke.

Drakk nok for lite vann sammen med vinen, så lørdag formiddag var best i senga med en bok og kaffe. Ble invitert av Oda på film, Burlesque. Utrolig bra sang/musikk.

I dag har det vært sommer her, da sola begynte å forsvinne bak hustakene klokka 5, var det 23 grader på terassebalkongen vår. Søndagsturen gikk rundt i Berkeley Marina. Det er en pir der som går halvveis til San Francisco. Det er en del av det gamle fergeleiet. Går 1 km rett ut i bukta i retning mot San Francisco.Følte vi kom ganske nær byen, samtidig som det var sjø på alle kanter. I marinaen var det båter i alle prisklasser, kansje mest seilbåter. Men det som var snedig, var alle husbåtene. Mange så ut som husene på land her, og en var søt og liten som et norsk hytteanneks.

Sommerfølelsene kommer




Regatta i SF Bay



Husbåt i Berkeley Marina

Hverdagsobservasjoner.

I dag er det nøyaktig 4 måneder til jeg lander i Norge. Gleder meg ikke, akkurat. Så fint som vi har det nå, både værmessig og ellers, kan en ikke glede seg til jobb og stress og trøndersk sommer. Vi har vært uvanlig heldig med været i januar, det bruker nok å regne mer enn vi har opplevd. Til gjengjeld regnet det en del i desember, så regnskapet går sikkert opp. Da jeg gikk tur i går, var det full aktivitet med plenklipping. Jan og jeg filosoferte over dette: ville vi hatt snømåking eller plenklipping 20. januar?

I nyhetsbildet her er klager man over bensinprisen. 3,34 $/ gallion, man er redd det blir 4$ pr gallion (6 kr/l) før sommeren. Krise.

Ellers var det snakk om at Gabrielle Gifford som ble skutt i Tuscon, i dag ble overført til rehabilitering i Texas. Da ambulansen kjørte fra sykehuset til flyplassen, var folk oppstilt langs veien med blomster:

For to dager siden fikk vi demonstrert hvor effektivt nye medier sprer f.eks etterlysninger. En 4 år gammel gutt ble kidnappet av morens ekskjæreste (han var ikke faren). Umiddelbart var bilde av gutt, gjerningsmann og bil på californske TVkanaler. Og på alle trafikktavler står det nå etterlysning etter en sølvgrå Toyota Corolla med bilkjennetegn. Så kidnapperen kan i alle fall ikke kjøre motorvegene her uten å bli oppdaget og meldt.

Når jeg ferdes i samfunnet her, får jeg sett hvilke av våre fordommer som stemmer, og hva som er myter. Noe er som vi er foret med fra film og reklame.

Når jeg kommer hjem fra butikken med varene i en papiepose, føler jeg meg amerikansk. Smart miljømessig. Og på ene nærbutikken får vi avslag hvis vi har med gjenbruksposer. Hørte forresten på radio at Italia forbyr plastbæreposer nå. Lurt. Jeg har i flere år brukt gjenbruksposer hjemme, men på Rema får jeg bare rare blikk og kommentarer."Snål kjerring" tenker sikkert ungdommene i kassa.

En annen ting vi har sett mye på film, er voksne vakter på gatehjørner som stopper trafikken for å lose skolebarn over gata. De  finnes ved alle barneskoler her. Like før 8 om morgenen, og mellom 1 og 3 er de på plass. Det er ikke bare barn de loser over, men også oss andre som går. Når Jan sykler om morgenen, er det en dame på et hjørne i Berkeley som hilser "good morning" og stopper bilene så han kan sykle over!

For ikke å snakke om all take away-kaffen. Jeg synes folk går med kaffekrus over alt om morgenen. Når jeg kjører Oda, kommer folk gående til jobb eller buss med termokrus i hånda. Flere morgener jeg har kjørt oppe i Berkeley mellom 8 og 9, har folk vrimlet ut med kaffekoppene sine. Får inntrykk av at man kjøper morgenkaffen på kafeen på hjørnet.  Særlig oppe i Berkeley ser det ut som om folk går ut i pysj en (eller i alle fall i en slamsete joggebukse) og kjøper kaffe. Vi fikk låne kaffetrakteren av ei som aldri traktet selv, men bare kjøpte kaffe ute.

Og en av foreleserne  snakket om Starbucks. Tidligere var det et begrep for den jevne amerikaner: 50 cent til en kaffe. Etter Starbucs inntog på 70-tallet, betaler man gladelig 3-4 dollar for div kaffedrikker. En kan få inntrykk av at "alle" drikker kaffe "alltid" her, men statistikken sier at Finland, Danmark og Norge ligger på topp i forohld til folketallet. Så da så.

 

News.

Føler meg litt splittet når det gjelder å følge med på nyhetene. I utgangspunktet mener jeg at man bør ta skikkene dit man kommer, og ikke dvele ved gamlelandet. Er vi i California, kan vi ikke dvele ved det som er i Norge. Jeg ønsker å bli en del av hverdagen her.

Men å se amerikansk TV er en mare. Reklame hele tiden. 1 nyhetsinnslag, og så rekalme.I alle fall på de lokale stasjonene. CNN er kanskje litt bedre, lengre innslag mellom reklamepausene. Så derfor har jeg brukt norske nettaviser en del, samt sett Dagsrevyn enkelte dager. Men det er rart. Kan ikke skru på pcèn og se Dagsrevyen før det er kveld her, selv om jeg kunne sett den live klokka  11 lokal tid. Men det blir feil. Det samme med Nytt på Nytt, det ser vi fredag kveld lokal tid, selv om det går klokka 12 lokal tid.

Det som er påfallende i all reklamen, er reklame for legemidler. I Norge er det forbudt å reklamere for reseptbelagte legemidler, men her er det helt annerledes.Vil du ha et langt liv, bruk Lipitor for å forebygge hjertesykdom du ikke vet du har. Bruk X for røykelsutt. Og noen dager nå har advokater reklamert for at de tar konkrete erstatningssaker. " Har du eller noen av dine kjære, brukt Avandia (et legemiddel mot diabetes II) og fått hjertesykdom,slag eller dødd, kontakt oss på ....Du kan ha rett på stor erstatning."

Og en annen: "er du kvinne som har blitt utsatt for overgrep, og er misfornøyd med advokaen din, ring advokat....Så kommer et stor bilde av en kvinnelig advokat.

NRK sparer oss for mye.

Det som er rart å ta inn over seg her vi sitter i sol og varme, er at det er snøkaos over hele landet. Leste i går at det er snø i 49 av Amerikas stater nå. bare Florida er uten snø. Og på nyhetene i morges hørte vi at man forsket på solcellevarmekabler under asfalten for å tine snø på veiene. Kanskje noe for fremtiden.

Og i går var det innslag om at sjefen for Apple er sykemeldt i 1 1/2 måned for å gjennomgå sin andre levertransplantasjon. Har har hatt kreft i bukspyttkjertelen siden 2004, har tidligere fått transplantert lever, og trenger nå en ny. Og til tross for dette leder han Apple! Sykdom ingen hindring i dette landet.

 

Shopping.

Jeg og mange med meg har vel hatt den oppfatningen at USA er forbruksland nr.1. Får ikke inntrykk av det her i California. Folk er opptatt av miljø, miljøvennlige biler (Prius og Lexus) og økologisk mat. Mange (hvite) er syltynne og tydelig bevisst på hva de putter i seg. Jeg så statistikk over julehandelen, og i snitt bruker nordmenn mer enn en amerikansk familie på det. Jeg har tidligere skrevet om det enorme utvalget av det meste, over 150 forskjellige frokostblandinger, melkeprodukter ikke bare fra Tine, men fra utallige produsenter. Til å bli forvirret av. Og deres system med kuponger.......

Når du handler, spys det ut kuponger som gir deg rabatt på mye rart neste gang. På nettet har jeg funnet ut at det kåres den som er flinkest i å samle kuponger og spare penger i løpet av året. Coupon-mama.  Fornuftig, men også tidkrevende. Og uten tvil, når jeg ser hvem som bruker kuponger i matbutikkene, er det uten tvil folk i min generasjon.

På Target, den nærmeste matbutikken, har de rulletrapp for handlevognene. 1 trapp for kundene, og ved siden av et spor for vognene. Min skrekk har vært at vogna skulle velte og varene skape kaos. Før jul var den en familie som opplevde det.

Her ser dere Jan og handlevogna på Target:




 

Martin Luther King Day.

I dag er det "rød dag" på kalenderen her, dvs.Federal Holiday. Har merket at det er helt andre helligdager her enn i Norge. Oppdaget at påsken er ikke-eksistende her. Oda forteller at det er vanlig skole hele uka. Vi  hadde forventet at Langfredag var fridag, men nei. I stedet er det Springbreak uka før. Dette for at alle religioner skal likestilles, og at de som  feirer påske ikke skal favoriseres. Av samme grunn sa man ikke "God Jul" men "Happy Holiday" før jul. Dette fordi at de som ikke feirer jul ikke skal diskrimineres.

Totalt er det 10 nasjonale fridager her, likt som i Norge. Men i Norge er mange av dagene linket til kirken: påske, Kristi Himmelfart, pinse, jul. Her er det. 1. juledag, ellers er dagene ikke linket til religion.

I januar: Martin Luther King Day, i februar: Georg Washingtons fødselsdag (Presidents day). Man diskutere der lenge om hvorfor man ikke skulle feire Lincolns fødselsdag også, og nå er det vinterferie uka mellom Lincoln og Washingtons fødselsdag.

De andre dagene vil jeg skrive mer om etter hvert som de dukker opp.

Martin Luther King Day er 3. mandag i januar, for å markere hans fødselsdag som var 15. januar. Reagan signerte et vedtak om det allerede i 1983, men mange var imot det. Man mente at han ikke hadde utrettet nok til å få en Federal Holiday, og mange ønsket ikke å linke dagen til MLK Jr. Noen stater kalte dagen Civil Rights Day/ Human Rights Day. Først i 2000 ble det Federal Holiday i alle 50 statene.

Happy Holiday!

 

Nyt livet

"Summertime" kalte Oda blogginnlegget sitt i dag. Og det stemmer ganske godt, for de siste dagene har vært som en norsk sommerdag. Fredag var det som om varmen slo mot oss da vi gikk ut, 18-20 grader er ikke verst 15. januar. Vi kjørte Hanna til flyplassen i går, for hun må hjem til Norge og søke om eget visum. Når hun fyller 21, får hun ikke være på Jan sitt visum lenger. Så hun er i Oslo nå og skal på Ambassaden og søke om utvidet turistvisum så hun forhåpentligvis kan være her like lenge som oss. Det blir spennende hva de bestemmer, for det er ikke klare regler, det avhneger av saksbehandleren om hun får 3 eller 6 måneder her. Tror hun synes det var trist å reise fra godværet, men nå er hun kommet vel fram og storkoser seg hos Annette.

Vi var bedt på 4- årsdag til en nabojente i går. Deilig å stå ute og grille og ungene sprang rundt lettkledde 15. januar ! Vi er bortskjemte, kommer helt sikker ttil å savne dette når vi sliter med snømåking og kulde januar 2012.

Da jeg gikk tur i dag, var det nyslått gress og før helga var det hagearbeid i boligområdet Albany Hills. Lukter godt, og det er sikkert kalenderen som er feil, tenker jeg.

Legger ved bilder tatt under kveldsturen i går.



Kala



Golden Gate Bridge i bakgrunnen.

Christinas begravelse.

I går (torsdag) ble 9-åringen som ble skutt i Arizona begravet. Dette er behørig dekket i norske nettaviser også, ser jeg. Hun var født 11. september 2001, i avisene her sier familien at hun derfor hadde hørt mye om at tragedier kan ramme.

Det som er undrende å lese, er amerikanernes forsvar for å bære våpen. Det er en menneskerett å kunne forsvare seg, hevdes det, og ingen politiker må røre den. Noen (radikale) tar tll orde for at denne skytetragedien må medføre at man begynner å diskutere våpenpolitikk igjen. Men avisene fokuserer på menigmanns oppfatning: å kunne forsvare seg er en rett gitt av Gud, så ingen politiker rører ved den!

I går kveld ble vi anbefalt et foredrag av en palestinsk lege, Izzeldin Abuelaish-the "Gaza Doctor" Han var født og oppvokst i flyktningeleir, men pushet av sin mor "to succeed". Han utdannet seg til lege i Kairo, jobbet de seneste årene som lege i Israel mens familien bodde i Gaza.

Januar 2009 ble tre av hans seks døtre drept i et angrep fra Israel, og den fjerde mistet synet.

Allikevel er hans budskap: I shall not hate.

Selve foredraet var litt for mye Peace and Love, men debatten etterpå ble ganske opphetet. Jeg ventet nesten at en bombe skulle gå av der vi satt i en baptistkirke.

Napa Valley

Søndag tok vi en rekogniseringstur til Napa Valley. California er verdens 4. største vinprodusent, men hovedtyngde i Napa og Sonoma Valley.90% av vinen som lages i USA kommer fra California, og det produseres vin i hele staten.Men Napa og Sonoma County er det som regnes som "The Wine Country". Napa er nærmest for oss, så vi hadde lyst til bare å kjøre og se. Vinsmakingen får bli en annen gang.

Arti å se vingårdene på rekke og rad. Kjente navn på viner vi drikker her og hjemme. Sterling, B&V, Beringer har vi kjøpt mye av her. Får gode viner til 7$. Ble lurt til å kjøpe en til 4$, men det blir en engangsinvestering. Men de til 7-8$ er helt OK. I dagligvarebutikkene er det hyllemeter på hyllemeter med vin, både californsk og europeisk.

Men alle vinrankene var på flat mark nede i dalbunnen Annerledes enn Italia, Spania og Frankrike hvor man er mest vant til å se vinrankene i skråningene.  Godt er det uansett.

Det våres.

Etter en uke med sol, klarvær og is på frontruta om morgenen, kom varmen. Skal vel ikke skryte av det til dere som sliter med kulde og januarmørke.Da jeg kom ut i formiddag, liksom slo varmen mot meg. 17 grader er ikke verst. Magnoliaen blomstrer som bare det, og  mange afrikaliljer og kala blomstrer stadig vekk. Nesten hver dag ser vi en liten kolibri i treet utenfor stuevinduet.

Magnolia blomstrer på bar kvist




Så det er klart bedre klimamessig å være her nå enn om sommeren. Da er det gjennomsnittlig ikke så mye varmere enn hjemme, men mye mindre nedbør. Så denne vinteren har gjort godt for kropp og sjel.

 

Nyttårshilsen

Bedre sent enn aldri, får jeg vel si.

Og jeg har ikke gjort som Voe, lagt ned bloggen.  Ved årsskiftet hadde vi besøk, og de første dagene av det nye året var meget hektiske for at turistene skulle få med seg mest mulig. Tror de var fornøyd både Sjur og Valbjørg. Begge ønsket å få se en vaskebjørn, men de traff vi ikke. Sjur ble til gjengjeld tatt med på gå-sightseeing i San Francisco. Med de bakkene som er der, trodde han det var et komplott for å få ham til å trimme. Men han storkoste seg i strøket der Hippiebevegelsen startet. Og når man går der nå, kan man tro året er 1970. Butikkene, klesstilen til folk, hasj-lukten. Alt er der fortsatt.

Nyttårsaften ble tradisjon tro feiret med kalkun og musserende vin. Privat fyrverkeri er forbudt her, bortsett fra bakkefyrverkeri. Men hvordan man får tak i det, er en annen historie. Det var ikke noe å se i butikkene, og kanskje den enkelte by/counti har forbudt det her som det er så tett befolket. Her i Albany var det ingen ting, i Berkeley var det noen party-steder ved havna som annonserte fest og fireworks. Vi dro til San Francisco for å se rakettene (hadde sett bedre fra vår side av bukta) og oppleve folkelivet. Det var ventet at flere hundre tusen ville dra inn til byen. I avisene sto det at man ventet 500 000 og trafikk-kaos. På nettet  sto det lavere tall.

På veg til byen








For en gangs skyld var det Jan som var skeptisk og ikke jeg. Uansett, vi dro med T-banen, og gikk i folkehavet ned til Embarcadero- havnestrøket. Stemningen og fyrverkeret var amazing. Og lukten av pot så sterk at vi godt kunne røyka selv. "Blir high bare av å stå her", var Sjurs kommentar. Vi to hadde en lignende opplevelse i Amsterdam i sommer også. Sto i en folkemasse i ly for regnet, og potlukten var så sterk at vi godt kunne røykt selv. Så Sjur sitt inntrykk er at mora oppsøker steder med hasj-røyking i håp om en billig rus....

Jeg har lenge ment at privat fyrverkeri i Norge er noe tull. Masse ulykker, og hvis man la pengene i ett offentlig, ville man kunne få noe virkelig flott. Selvfølgelig blir det bli vanskelig i vårt grisgrente land å få folk samlet, men noe bør gjøres i Norge også.

Her i USA varierer det fra stat til stat hva som er lov. I noen stater som New York og New Jersey er alt forbund, noen steder er bare stjerneskudd lov. I mer grisgrente stater som Dakota og Tennessee er alt lov hele året.

Uansett, 2011 ble det og året har vært bra så langt. Sol og klarvær hver dag. Den første uken måtte vi skrape is fra frontruta hver morgen. I går var det is på en bro inn til San Francisco, og derfor trafikkulykker. På nyhetene sa de det var minusgrader flere steder på morgenkvisten, og det er tydeligvis ikke vanlig i tha Bay Area.

Men uansett er det varmere enn hjemme, så vi er glad vi er her.

 

Big Sur

 

Dette har både vært en tradisjonell jul og en veldig annerledes jul. Tradisjonell fordi familien har vært samlet, spilt kort og begynt på et 1000-brikkers puslespill. Ofte har det okkupert stuebordet til langt utpå vinteren. Her har vi bare 1 bord, så det må ryddes bort. En av julegavene var en matte for å lagre uferdige puslespill, skal bli spennende å se om den fungerer. Tanken er at det skal kunne rulles opp uten å gå i stykker. Men å pusle samler hele familen til det går helt rundt for oss av å stirre på nesten like, svarte brkker.

3. juledag hadde vi en utrolig flott tur sørover kysten til Nasjonalparken Big Sur. Naturen langs kysten er utrolig flott, klipper, brenninger, og uendelig med hav. På turen nedover så vi hvaler, Asbjørn mener det er gråhval på veg sørover.







Waterfall

Familien Osland og Vaage



Sjur og Li spiser lunsj på Lucia.

Utsikt videre sørover

Solnedgang over Stillehavet.










Målet for utflukten var et Waterfall, men vi ble vel ikke veldig imponert over den fossen. På hjemturen var vi så heldige å få med oss solnedgangen over Sillehavet.

Det var bare så nydelig, et minne å ta fram hustrige vinterkvelder i Norge.

Været har stort sett vært bra, sol og frisk nordavind. Lett å gå tur, og godt å kjenne at solen varmer i ansiktet.

Nyt solnedgangen!

 

Julehilsen.

Da er juledagene over her også. Hadde forsåvidt en tradisjonell juleaften, risengrynsgrøt klokka 15, ribbe til middag. Ribba var uten svor, til Odas store skuffelse.Men vi andre syntes den var kjempegod. Ertestuing av grønne splitterter ble også godt. Savnet multekrem til dessert, men riskrem og friske bringebær var et bra alternativ. Og takket være Oda fikk jeg mange gaver ! Hun hadde fått med seg faren og kjøpt mye arti til meg.

I dag har vi vært på julemiddag til noen slektninger av Jan i San Jose. Veldig koslige folk og god mat. På hjemturen kjørte vi via Palo Alto for bare å ha sett hovedkvarterene til Google, Apple ,Facebook etc. Det var for mørkt og regnfullt til at vi fikk noe inntrykk.

Når vi snakker med folk her, får jeg intrykk av julefeiringen varierer veldig. Thanksgiving er dagen for faste tradisjoner.  Hva man spiser til jul varierer veldig. Jeg spurte en av Odas venner hva de pleide å ha til jul, men det var ikke noe bestemt. Hva de fant i butikken....

Mange har juleskinke, noen kalkun. Og mange feirer ikke jul, selvfølgelig. Jans kinesikse venn Li feirer nyttår i slutten av januar, det er deres  store vinterfest.

Tok til slutt en sightseeing i nærmiljøet for å se på julepyntede hus. Mange er bare litt belyst, men vi fant ett som overgår det meste.

Nyt bildene.



Hvitt juletre i Marin Street

Overpyntede hus










Fortsatt god jul alle sammen.

Red Oak Avenue Times.

 

Av naturlige årsaker blir Sommerfjøsekra Tidene innstilt i år. Det rapporteres fra folk i gata at redaksjonslokalene er mørke, og det er ingen tegn til liv der. Uvisst hva som har skjedd.

I stedet får dere kose dere med nytt fra den andre siden av Atlanteren.

Igjen tid for oppsummering av et år, synes ikke det er lenge siden sist. Året 2010 har både vært "på det jevne" og samtidig veldig annerledes. Alle leserne av denne avisen vet vel at 4/5 av familien nå befinner seg i utlendighet. Skulle da tro at livet ble helt annerledes, men hverdag er hverdag uansett hvor man befinner seg. Årets første måneder var veldig preget av usikkerhet på om Jan kom inn på Berkeley, og etter hvert planlegging av et år borte. Vi har fått merke byråkratiet i USA og Norge til fulle. Jan fikk tidlig vite han kom inn, men det tok måneder før han fikk det bekreftet skriftlig. Og før han hadde studentbevis, kunne vi ikke søke om visum eller bolig. Så alt ble i siste liten, men det ordnet seg. Han måtte fly til Oslo og hente visumet 2 dager før avreise!

Men til California kom han, og har stortrivdes. Inger Martha holdt skansen hjemme hele sommeren og passet på at all post ble stoppet og alle regninger på autogiro. Håper det ikke ligger noen inkassovarsler og venter på oss i 2011!

Midt oppe i alt planleggingsstresset i vår, tok vi oss en lang påskeferie på La Manga. Alltid deilig å komme dit. Det var veldig varmt i påska i år, så de tøffe var uti Mar Menor og badet. Påskeprosjesjonen Langfredag i Cartagena var også en opplevelse.

 

Hanna og Oda dro hjem alene påskeaften, og de voksne forlenget ferien med en uke. Tok sølvbryllupsfeiringen i Alhambra. Vi hadde aldri tid og råd noen bryllupsreise i 1985, så vi tok det igjen nå, 25 år etter. Alhambra var flott, og ekstra artig å lese boka Hjemkomsten når vi akkurat hadde vært i Granada.

Alhambra

Sjur

Er fortsatt på Steinkjer på MultiMedieTeknologi.  Deler også i år leilighet med Steinar. Det ser ut som at han stortrives med det. Av de rapportene vi får, er han ivrigere med skolearbeidet i år enn tidligere. Han var ikke spesielt glad for å bli etterlatt i Norge, men høsten har gått kjempefint. Greit å forlate redet.

I vår hadde klassen filmprosjekt. De spilte inn en skrekkfilm -Niding- på Munkholmen, og hadde visning der helga 18.-19. juni. Det var et forferdelig regnvær i Trøndelag den helga, så det passet utmerket til filmens tema. Han hadde sin sedvanlige Stavangertur i sommer. Samt at han og mammaen hadde en langhelg i Amsterdam da de fulgte Oda på veg til Amerika. Andre høydepunkter var årets Storåsfestival samt at han i høst var med på å spille inn en musikkvideo med Silje Karlsen.

Av negative ting har Sjur utviklet kronisk elveblest i høst. Han trodde først det var masse myggstikk, så trodde vi det var veggdyr i leiligheta i Steinkjer. Helga før vår avreise til USA, hadde han kroppen full av kløende vabler. Lite moro å reise fra ham, men han fikk time til hudlege som konstaterte kronisk elveblest. Han klør og klør. Heldigvis er Sjur en tålmodig person, det er nok mange som ville taklet dette dårligere enn han. Det han synes er verst, er at hver gang han smaker alkohol blir kløen og utslettet verre. Av to grunner ble min avreise til USA utsatt en uke, og Sjur og moren tok derfor en helgetur til Kristiansund. Søndag hadde vi en fantastisk tur langs Atlanterhavsvegen. Vi var også så heldige å treffe min kusine Åse, som jobber i Kristiansund. Hadde en utrolig koselig lunsj hos henne. Takk, Åse.



Sjur ved Atlanterhavsvegen

Mater familias

har de siste månedene fått ny jobb. Søkte ikke på den heller, men ble headhuntet til jobben som hushjelp i California. Vasker opp, rydder og handler. Og som husholdersker i gamle dager i Norge, inneholder jobben også andre plikter/ gleder (alt etter hvordan man ser på det).

Skal vel ikke klage på tilværelsen her, men det er en ny opplevelse ikke å skulle på jobb.  Har gode dager hvor jeg kan gjøre hva jeg vil (når husarbeidet er unnagjort, har en streng arbeidsgiver). Bruker dagene her på ut og gå eller på trimrommet. Samt at Hanna og jeg kjører en del turer. Har med meg 16 GigaByte lydbøker, iPoden er helt full. Annenhver fredag er jeg med i en International Tea and Talk gruppe. Koselige folk, men jeg er nok den eldste der. Det er mange på vår alder her i studentbyen, men det er asiatiske besteforeldre som er med og passer barnebarn når de unge er studenter. Om morgenen er det Tai Chi på idrettsbanen og det må bare oppleves.

I Norge har det vært stabilt kaldt ukevis denne vinteren, så mtp min reumatisme, har dette vært det rette året å være borte. Veldig lettvint bare å slenge på seg en jakke og joggesko. Skjønner nå til fulle nordmenn som bor til Syden om vinteren, det er bra for helsa når man blir eldre.

Oda

Oda avsluttet første videregående på Ringve videregående i juni. Musikk, dans og drama var veldig fint, men reisen gjorde henne sliten. Det beste var nok venninnegjengen som hun fortsatt har regelmessig Skype-kontakt med.

Oda reiste til USA en måned før søster og mor for å få litt ferie før high school. Den ble brukt til road trip til Forks, WA. For de som ikke vet hva Forks er så foregår handlingen i Twilight-bøkene og -filmene der. Vi brukte 5 dager på omtrent 3000 km. Oda lærte pappaen sin alt som er verdt å vite om Twilight. Et av årets store høydepunkter var da den utvidete DVD-versjonen av film #3 - "Eclipse" kom i posten for noen dager siden. Med i pakken var et hefte med bilder av "The Biggest Nordic Twilight Saga Fans" og på sidene med bildet av de fire norske, var Oda foran velkomstskiltet til Forks.

Albany High School har ikke vært blant høydepunktene. Selv om skolen har et godt faglig rykte var det vanskelig å få innpass i miljøet. De fleste elevene hadde kjent hverandre siden barneskolen og klikkene var tette. Uforståelige fag som US Government har ikke gjort det bedre. Ut over høsten ble hun kjent med Olenka og vennene hennes og fra da av har det sosiale vært mye bedre. Uansett gleder Oda seg veldig til å komme tilbake til Norge og ikke minst Lillemor.  Spør du Oda er ikke USA hennes ting i det hele tatt og hun ser fram til å bli ferdig med oppholdet.

Hanna

nyter livet i California denne høsten / vinteren. Hun sier hun storkoser seg, og nyter at hun ikke har lekser og studier for en gangs skyld. Fullførte 1. året på Medisin på NTNU, før hun ble med til San Francisco / Bay Area. Skal bruke dette året til å tenke over hva hun vil fortsette med, studier eller noe helt annet. Blir spennende å få vite hva hun bestemmer seg for.

I alle fall nyter hun å ha et friår. Bruker mye tid på å blogge. Har også begynt å spille gitar og hun har kjøpt seg redigeringsprogram og spiller inn sanger på Mac-en. Men mest av alt går hun sin mor til hånde, i alle fall er det hun som oftest kjører når vi er ute.

Californisk førerkort har hun også tatt, så Vestkysten kan bli utrygg.


Hanna i Central Park.

Jan

Jan har litt problemer med å huske (hva han foretok seg før 30. juni) (korrigert av Sjur). Siden da har hodet blitt fylt med så mye rart at tidligere kronologi er litt i dimma. Noen høydepunkter fra våren går det allikevel an å holde styr på. Den store opplevelsen våren 2010 var nok påskeferien på La Manga som Inger Martha allerede har skrevet om. Sølvbryllupsturen til Granada med overnatting på Paradores i Alhambra var en verdig markering. Mye av våren ellers var brev og e-poster i alle retninger for å få ferdig alt til avreise 30. juni.

Fellesopplevelsene skal vi komme tilbake til, men jeg må skrive litt om studenterfaringene. Sommeren alene i stor leilighet og med Introduction to Biostatistics hengende over meg var en spesiell opplevelse. Et travelt og veldig egoistisk liv, men jeg fikk tid til å bli kjent i nærområdet og få tilbake ferdighetene som student. Så kom Oda, så kom Hanna og til slutt Inger Martha. Leiligheten ble full av liv og lyd og tilværelsen fikk to bein å balansere på. Høsten har vært travel og spennende. Jeg har studert ungdomshelse, epidemiologi, helsepolitikk og administrasjon, miljørettet helsevern og aldring. Mye tid har også gått med til å planlegge masteroppgaven. På tross av travelheten og til tider veldig mye arbeid, har det vært en flott opplevelse å være student igjen. Så lenge du befinner deg på innsiden av det gamle skroget, legger du ikke merke til at du er annerledes enn de andre studentene. Min beste venn på studiet er 28 år gammel og fra Kina. Ellers har jeg fått venner fra India, Japan, Thailand, Peru og selvfølgelig USA. Noen av dem vil jeg nok fortsette å holde kontakt med i årene som kommer.

Og her kommer noen av årets bilder:

Nyttårsdag på Hongsand

 

Påske på La Manga

Lillemor og to bunadskledde barnebarn i Linas konfirmasjon

På tur til Lindisfarne

 

 

Red Oak Avenue Times. Del 2.

Over there

Opplevelsene i USA fortjener et eget avsnitt. En Amerikareise nå er noe helt annet enn for 50 år siden. Jeg har tenkt mye på hvordan min mormor opplevde å komme hit i 1963. Da var alt ukjent på forhånd. I dag kan man gå på Google Maps og se gaten man skal bo i, man kan lese om området, se bilder og ikke noe er ukjent før man lander. Men selve atmosfæren og livet her blir selvfølgelig nytt.

Berkeley har vært og er et raddisområde. Studentopprøret og Flower Power sto sterkt her. Joen, en vi er blitt kjent med, forteller at hun kom hit fra New York i - 68. Det var som en drøm med all aktiviteten, demonstrasjonene, livet?.

Fortsatt ser mange av folket i Berkeley ut som pensjonerte hippier. Klesstil og innbo virker veldig laid back her. Folk går i alt. Og når regnet øser ned, er slippers utmerket fottøy. Man blir våt, men tørker fort. Mye bedre enn bløte sokker og sko.

Folk virker veldig avslappet her, men klager selvfølgelig over at de er stresset. Jeg sammenligner de som pakker ut varer på butikkene her, med de som jobber på Rema. To forskjellige verdener mtp stress. Her går alt som i sirup. Arbeidsledigheten i USA er 9-10%. Lurer på hva den egentlig skulle ha vært, for mange virker ?sysselsatt? her. Kommer du inn i en butikk, står det alltid en og ønsker deg velkommen og geleider deg til den som skal ekspedere deg. Og hva som er best av alt, i matbutikkene pakker de posene for deg! En gang jeg handlet en 5 liters dunk med vann, lurte de på om jeg trengte hjelp til å få den i bilen. Kommer til å savne pakkingen når jeg står på Rema en fredags ettermiddag i fullt kaos.

Livet her har ikke bare vært hverdager. I august hadde Jan og Oda en flott tur nordover langs kysten

I september tok vi en helgetur i Santa Cruz og Monterey Bay hvor Hemingway skrev fra. Været var ekstremt varmt den helgen så det ble både opplevelser og strandliv.

I oktober hadde Hanna og jeg en lang-langhelg i New York, mens Oda og Jan kom etter. Der fikk vi med oss alle turisttingene som Empire State Building, Ground Zero, Buss sightsseeing, Båttur rundt Manhattan. Best av alt var turene i Central Park og show på Broadway. Hanna og Oda var på toppen av Rockefeller Center og så på NY by night. Vi bodde på hjørnet til Broadway, så vi gikk mye nedover der til Times Square. I ettertid ser jeg at det var 5 dager spekket med inntrykk.

Det kanskje aller husker som det beste var Lion King på Broadway. Det rørte oss alle til tårer.

I november var det Thanksgiving i Minnesota. Værmeldingen så ikke lystelig ut med snøstorm og minus 20 grader. Vi som skulle ha fri fra vinter et år. Flyturen gikk veldig greit selv om vi var noen timer forsinket. På flyplassen sto Marcia, Vercel, Podge og Ron og tok i mot oss og vi ble kjørt til AmericInn. 4 personer på et rom kan bli litt trangt og det var så som så med friskluft, men det viktigste foregikk et helt annet sted. Feiringen foregikk i en kirke og med 50 family and friends and some turkey ble det en fantastisk Thanksgiving. Vi tilbragte to hele dager i kirken og timene fløy av sted. Vi ble kjent med nye familiemedlemmer, frisket opp vennskapet med andre og spilte mye kort. Til slutt ble vi invitert til bryllup i mai og det sa vi ja til. Avskjeden på lørdag var tung, men forhåpentligvis ses vi igjen om ikke lenge.

Bading i Stillehavet 14. november er vel ikke så verst. Den helga var det utrolig varmt for årstiden her. Vi skulle på skogstur, men havnet på Stinson Beach. Oda måtte uti, temepraturen var vel som på Hongsand en sommerdag. Stranden var nydelig, og ikke for overfylt i november. Skogstur for å se RedWood-trær ble en måned senere. Disse trærne er imponerende.

Som oppsummering kan en vel si at bare det å være her er en opplevelse. Vi har utforsket San Francisco, men ikke til det fulle. Får ha noe igjen til 2011.

De neste bildene er fra Amerika:

Her bor vi


Oda i Forks,dette bildet er publisert sammen med filmen

Jan og John Steinbeck

I Monterey Bay

Santa Cruz

New York Skyline





San Francisco i bakgrunnen

Stinson beach i november

Union Square, San Francisco

Red Wood- skogen

Nå er klokka 12 Lillejulaften. Sola skinner og graderstokken viser 15 grader. Julestemningen er liksom fraværende, i alle fall annerledes. Men i går fant vi ribbe i butikken, og i dag skal det bakes pepperkaker. Så noen tradisjoner holder vi på.

Vil med dette ønske familie og venner en riktig god jul, og vi gleder oss til å møte alle i 2011.

Hilsen fra Inger Martha & Jan

Sjur, Hanna,Oda

White Elephant Gift Exchange/ Yankee Swap

Da har jeg lært noe nytt. Bytt ut vinlotteriet en fredag med gavebytte. Fikk vite at dette er ganske vanlig på mange arbeidsplasser og vennegjenger  før jul. Alle har med en gave av max- verdi De legges i en eske, og man trekker et nummer. Den med dårligste nummer velger først. Nestemann kan så velge om han vil ha den åpnede gaven eller en ny. Heldigst er den med nr.1, for den kan velge å stjele fra alle. Og er gaven din blitt "stjålet" får du velge en ny. Jeg var heldig og endte opp med en ramme med 3 fine bilder, akkurat hva vi trenger på våre hvite vegger.

På østkysten kalles denne leken Yankee Swap, Dirty Santa eller Tieving Secret Santa. Anbefales å prøve, jo flere som deltar, jo morsommere. Og jo lengre tid tar det....

Så på en Skavlan her i høst at svensken Jan Eliassen syntes folk var så høflige her. Alle small talken gir et positivt inntrykk. Det samme sa Robbie Williams i et senere program. Hvis han hjemme i England sa: " hey,how are you today? " ville folk bare måpe.

Om de ikke mener det, så er det alltid. Good morning,how are you? Good to see you. How are you guys? Jan forteller at når han sykler til Universitetet og stopper på rødt lys, så sier de forbipasserende alltid: Good Morning, how are you?

Hanna og jeg skulle hente Oda, og tyvparkerte utenfor skolen Trodde bare det tok 2 min. Da kom en smilende dame og nærmest ba om unskyldning for at hun ba oss flytte oss fra hennes parkeringsplass utenfor hennes hus. Hvis det ikke var til for mye bry for oss, ville hun bli glad om hun fikk plassen sin, for hun skulle bære så mye fra bilen....

Og hvis du står 2 cm i vegen for noen med handlekurv, er det med en gang: I`m sorry, excuse me....Skjønner vi som folkeferd har litt å lære.

 

Lucia.

13. desember, Luciadag. Ikke at feiringen er en gammel tradisjon i Norge, men helt siden vi hadde barn i barnehagen har vi vært på diverse Luciafeiringer. Så det hører liksom med å høre sangen og spise Lussekatter.

Vi laget derfor vårt eget Luciatog og bakte Lussekatter som Oda skal ha med på skolen.

( Det er blitt så som så med selvkritikken når jeg legger ut en slik film...)

I Amerika er det litt Luciafeiring i de områdene hvor det bor mange skandinaver. På Odas skole var det helt ukjent.

PS: Lussekattene slo an.

Søndagstur.

I går hadde Jan og jeg en flott tur for å se Redwood-trær. Jeg hadde lenge ønsket å få sett disse trærne som er verdens høyeste trær. De aller høyeste er i en nasjonalpark lenger nord, men disse i Muir Woods er de eldste. Ordentlig urskogtrær! For 3 år siden så vi verdens største trær i omkrets, Sequoia-trær. Vi var ved foten av General Sheerman, verdens største tre. Det var imponerende. men Redwood-trærne blir de høyeste. De vokser kun her langs Californias midtre/nordre kyststripe. De utvikler seg fra bittesmå frø, kan bli 500 tonn og opp til 2000 år gamle. Snittalderen er 500-700 år. Barken er ca 30 cm, og gjør trærne motstandsdyktige mot insektsangrep, brann etc. . Diameteren på treet nederst er 6.5 m, mens det på et sequoiatre er 12 meter.

Hvis et tre av en eller annen grunn dør, vokser det opp en familie av nye trær rundt det, de vokser opp fra røttene på det døde. Vi så flere slike "family groups" med en "råttistokk" i midten.

Nyt bildene fra en flott søndagstur i varmt vær.












Og da vi nærmet oss bilen, så vi masse blomstrende gaukesyre! Feil årstid!

San Francisco Cable car

I går var jeg med Hanna te by´n (San Francisco) for å kjøpe julegaver. Jeg ønsket å få noe mer ut av turen enn bare kjøpesentre, så det ble en tur med de historiske Cable Cars også. En opplevelse som helt sikkert skal gjentas med videokamera.



Den vi tok var pyntet til jul:



Historien bak disse er som følger:

En engelsk ingeniør var i 1869 vitne til en tragisk ulykke med et hestespann som trakk kullvogner i de steile bakkene i San Fran. Faren hadde pengene, og han selv kunnskapen, og han klarte å utvikle cablecars. De ble satt i drift i 1873.

Det er kabler i bakken som trekker vognene, og de kjøres med to spaker; gass og brems. Man må være fysisk sterk for å betjene spakene, og bare 30 % av de som ønsker å bli fører, kommer gjennom nåløyet. Hittil er det bare en kvinne som er godkjent!. Det er 3 linjer. Den mest populære går fra Powell Street til Hyde Street/Fishermans Warf.  Der er det lange køer om sommeren. Man kan sitte inne eller ute i vognen, og mange har sikkert sett bilder av folk som står på stigbrettet! Ved endeholdepassene kjøres vognen opp på et hjul, og man snurrer det 180 grader slik at vognen kan kjøre tilbake. Snuingen foregår med handkraft, men den tyngste jobben en spakene, sies det. Kjøringen er ikke bare bare i de steile bakkene i San Francisco. Man aner ikke hva som skjuler seg over bakketoppen, og vognene er ikke lette å stoppe. Jeg har ikke lest hvor mange ulykker det er, men under vår tur så jeg flere riski situasjoner hvor folk bare krysset gaten like foran vogna.

Men uansett, jeg gleder meg til neste tur, da skal jeg prøve å få sete forrerst og filme.

Advent.

2. søndag i advent.....Klarer ikke å fatte at julen nærmer seg og at det bare er 2 uker til Sjur er her. Det er for varmt og lyst til å få julestemning. Da jeg gikk ut i går formiddag, var det sol og varmt. Rart å se folk kjøre rundt med juletre på biltaket, og køer ved utsalgsstedene. Jeg trodde man helst gikk for kunstig tre her i California, men det er mange steder som selger frisk gran. ( I oktober solgte de gresskar der)

Vi bestemte oss for å følge skikkene her vi bor, og pyntet 1. desember. Kunstig tre med ferdig belysning. 150 juletrekuler. Resultatet ser ikke så verst ut, og hvis vi savner granbarlukta, sier Oda det er å få kjøpt på IKEA!

Treet vårt. Mulig det kommer noen store sløyfer til pynt også, det er det mye av her.

Ellers er folk rundt her i gang med å pynte husene. Noen overdådig, andre med bare noen lysslynger. Odas venninne sier det pleier å bli enormt til jul, så det er vi spente på å se. Jeg oppdaget en hvitt juletre i et hus fredag, men nå sier Geir at det har de på City Syd også Altså ikke noe eksotisk med albinotre.

Adventslys og adventskalender er ikke vanlig her. Har ikke sett adventsstaker i noen vindu. Oda fant en søt kalender, men det er det eneste som minner om kalender og kalendergaver. Jeg snakket med en ekspeditrise som lurte på om jeg kjøpte julegave. Da hun fikk høre om skikken med adventskalender og smågaver, trodde hun det var en spøk.

Våre barn har fått adventskalender alle 3, og dette året i utlendighet mente foreldrene var en gylden anledning til å slutte.

Men lure-eller snille- som de er, sier Hanna og Oda: "vi har kjøpt til dere". Kompromisset ble én gave til hver. Oda valgte å få en kalender som jeg har fylt med visdomsord. "Så får vi se 25. desember om jeg har blitt noe klokere" som hun selv sier.



Odas kalender

Førerkort.

1. desember besto jeg "Behind the wheel" testen. Så nå har jeg både norsk og californisk førerkort. Dvs. har ikke fått det enda, det tar 6-9 uker før vi får det i posten. Så jeg er vel nesten reist hjem før jeg får kortet, men har kjørebevis til så lenge. Det har vært et utolig byråkrati på DMV en (Biltilsynet) Timelange køer for å komme til skranken og registrere seg, lang ventetid på å få tatt teoriprøven, deretter timer, ja timer i telefonen for å få time til selve oppkjøring. Satt 1 time i telefonkø, før vi fikk vite at det ikke var oppkjøringstimer ledig og vi måtte ringe " over helga". Da like lang kø, men vi fikk time til oppkjøring etter 2 1/2 måned. I går var det venting og venting, selve kjøringen tok 15-20 min.Var ikke vansklig, men mye er annerledes her og under oppkjøringen er de pirkete. Hanna fikk påpakning om at noen ganger blinket hun for tidlig, og noen ganger for sent i kryss Vi skal blinke 100 feet før krysset, men hva er 100 feet? Og at det er lov å kjøre på rødt når du skal svinge til høyre i et kryss, liker jeg fortsatt ikke. Det er så inngrodd i meg at man ikke skal kjøre på rødt, så jeg føler jeg bryter loven. Vikepliktsreglene i kryss er også forskjellige. I noen kryss er det "stop all 4" og da stopper alle og den som kom først får kjøre. I andre kryss er det bare sidegatene som skal stoppe, men da er det ikke markert at du har forkjørsveg, det bare mangler stoppskilt. Og da blir jeg usikker på om de andre tror det er "Stop all 4".

Og så tar folk hele tiden U-turns her, det er litt uvant, for i Norge er det sjelden veger til det.

Men nå har vi bestått, og Oda er i gang med kjøretimer. Hun må bare få tatt teorien før vi kan begynne å øvelseskjøre med henne.

 

Så måtte jeg også skrape is i vinter...

Da jeg ble dradd ut av loppekassen i morges, var det 1 varmegrad. Og da vi kom ut i bilen var det is på frontruta og rim på gresset og i bedene. Heldigvis tørre veger så det var ingen problemer med kjøringen. Uansett, dette hadde jeg ikke forventet i California. Før jeg dro fra Norge (og skulle planlegge vinterklær), hadde jeg vært på Yr.no og sjekket værstatistikken for området. Gjennomsnittstemperaturen for november de siste 30 årene er 13.1 grader, og i månedsskiftet nov/des er det 12. Men folk vi snakker med sier det regner mer nå og er kaldere. Susan (fysioterapeut) sier det er uvanlig at det regner 3 av 4 helger om høsten. I januar forventer de regn, men ikke november. Uansett, nå utpå dagen varmer sola, men dynejakken er god å ha.

Og i helga var vi i Fargo/Moorhead på grensen mellom Minneapolis og North Dakota.Der var det som på Orkanger, sol,snø og 20 minus.Deilig å gå ut i kald, klar vinterluft.

Var invitert til Thanksgivingfeiring hos Jans sin familie. En utrolig flott opplevelse. Denne familien er nok mer familiekjære enn folk flest. De har reunions 17. mai, 4. juli, 1 uke om sommeren, Thanksgiving og sikkert ved flere anledninger. Torkel og Abilgard utvandret fra Rogaland en gang på 1800-tallet. Dette er deres barnebarn, som nå er i 70-80 årene. 7 utrolig koselige par, som hver har 5-7 barn og mange barnebarn. Så på de største samlingene er de 100, nå var vi "bare" rundt 60. Var samlet i en kirke 2 dager til ende. Masse god mat, kalkun med masse tilbehør, gode kaker og kjempegod lefse. Rømmegrøt som forrett. Gamle norske tradisjoner holdes i hevd der, men med amerikansk vri. Lefsa var kjempegod, tynn og myk. Da baker også "krumkaka", og nå mot jul er det flere som bruker lutefisk.

Samholdet i denne familien var så flott. Tenåringer kom helt naturlig og koste og klemte med sine besteforeldre. Gammelonkler og -tanter ga kos og klem. Og for noen kortspillere! Vi spilte kort og pratet 2 dager til ende. Fredag var vi delt etter kjønn. mennene dro på guttebrunch og shopping på Sport- og villmarksbutikker. Damene møttes til lunch på et kjøpesenter, og mange hadde stått i kø fra tidlig morgen for gode tilbud.  Black Friday er tydeligvis en dag hvor "alt" er på salg, og man starter julegaveshoppingen. Handmixer for 3 dollar? Heldigvis har vi kjøpeforbud pga overfylte kofferter. Men vi var på "brudevisning" torsdag, og ville derfor kjøpe gave til parene. 2 av Hanna og Odas 5-menninger skal gifte seg, og da var det "bride shower". (Jeg hadde aldri hørt begrepet før, og da Podge sa vi måtte ta pause i kortspillingen for det var time for shower, ja da trodde jeg vi skulle finne på noe i dusjen).Den kvinnelige delen av forsamlingen var samlet på et rom med utdeling av gaver, brudene fortalte om hvordan de møttes og om frieriet. Så var det forbønn og bibellesning og gode råd til brudeparene. En flott opplevelse. Og best av alt, vi ble invtert til det ene parets bryllup i mai. Jeg er reist hjem, men for Jan og jentene vil dette bli et minne for livet.



(Redigert av Hanna)

Litt om Thanksgiving. Dette er den eneste nasjonale helligdagen for hele USA. Feires 4. torsdag i november. Første gang feiret i 1621, som takk til Gud for naturens gaver (god maisavling). De engelske nybyggerne feiret sammen med indianerne. De første årene var det bare sporadisk feiring, men fra 1777 ble det en felles feiring av Thanksgiving i alle tretten koloniene, og den gjaldt seieren over britene. Menyen er fugl, nå kalkun, søtpoteter, tranebærsyltetøy, gresskarpai og andre paier. Delicious!

Det var imidlertid først da president Linciln i 1863 innførte Thanksgiving som nasjonal fridag at feiringen fikk det omfanget og posisjonen den har i dagens USA. Thanksgiving er den viktigste høytidsdagen, større enn både jul og halloween.Den opprinnelige dagen er nå utvidet til Thanksgiving Holiday, og julehandelen starter tradisjonelt Black Friday. Så selv om mye er kommersialisert, blir Thanksgiving fortsatt betraktet som et uttrykk for takknemlighet for høstens avlinger og livets gaver.

Puh, for en varme!



Trodde ikke jeg skulle klage på varmen etter den første uken her. Men siste uke har vært utrolig deilig I går, 15. novemer, var det 28 grader på terassen vår midt på dagen. Og her nede i Albany er det mye kjøligere enn oppe i Berkeley, for vi har alltid en trekk fra havet. Når det er midt i november og julen nærmer seg, skal en liksom nyte mandariner. Smaken på de er helt topp, men det var noe som ikke stemte når det var så varmt i går.

Så det jeg er mest fornøyd med så langt i oppholdet er klimaet og det enorme utvalget i frukt og grønnsaker. Store deler av noen butikker er forbeholdt økologiske matvarer, og vi har vel sett et par grønnsaksbutikker som har kun økologiske varer. Om det er så stor forskjell vet jeg ikke, men det brukes nok en del mer sprøytemidler her på de ordinære produktene (har Jan lært  i timene med Environmental Health). Og særlig utsatt er fremmedarbeiderne som jobber på åkrene. Plutselig kommer et vindkast, og så får de seg en dusj de også.....

 

Hadde en utrolig flott utflukt søndag. Skulle først på kunstmuseum i San Fran, men der var det ikke plass. Dro litt rundt i byen, og hadde et flott stopp ved Golden Gate Bridge.

Fra Golden Gate Bridge med San Francisco i bakgrunnen




Jeg har tidligere lest at den fikk sitt navn under gullrushet, men ved broen kunne man lese at den har fått sitt navn etter det gyldne gresset i åssidene ved broen. Usikten var utrolig fin i alle fall Hadde så tenkt oss til  et område slik at jeg endelig skulle få se noen Red Wood trær. men vi var ikke de eneste på søndagstur. Parkering var umulig, så vi dro derfor videre nordover langs kysten, California Route 1 North. Må bare oppleves: Stillehavet, solen, de steile klippene og brenningene...



Endte opp på Stinson Beach, hvor Oda og Hanna var uti . Ikke akkurat temperaturer for svømming, men Oda vasset til livet. 14. november!  Hadde ikke forventet dette.


Joan, som har bodd i dette området i 30 år, sier: dress for all kinds of weather the same day. In the morning you may need a scarf,during the day it`ll be warm and a singlet is suitable. Suddenly the fog comes, and you may want a sweather. Så lag på lag er svaret både her og i vinterNorge.

Jeg får nyte disse månedene, solen varmer, liljene blomstrer på nytt, og nå skal jeg til frisøren. Hun forventer driks, 10-20 % er vanlig! Det ante jeg ikke, men hun ymtet på en fin måte sist.

 

Høst i Albany,8. november 2010

Våknet i morges til sol og klar luft. Regnet og blåste skikkelig i går, så det virker som om luften ble renset. Ekstra klar luft i dag. Nå er klokka 12, og det er "bare" 17 grader. Fikk en e-post fra Geir i morges, og han forteller om masse snø og 10 minus i Sommerfjøsekra. De neste tre-fire månedene vil nok bli de beste værmessig sammenlignet med Norge.



Liljene blomstrer faktisk på nytt i høst.

Her i San Francisco-regionen har det vært stort oppstyr pga de lokale heltene Giants vant baseball World Cup. Kvelden etter seieren skulle de gå parade gjennom San Frans gater, og folk lå i kø natten over for å få en god plass. Den ene foreleseren til Jan hintet hele tiden om at hun egentlig skulle vært og sett sine helter i stedet for å være på Berkeley og undervise dem.

Leste om San Francisco at husprisene der er som på Manhattan (nesten) og at inntektsnivået er høyt i denne regionen. Minuset er at Bay Area også har den høyeste forekomst av hjemløse. Det ser vi hver dag. Det er hjemløse over alt i Berkeley og rundt her. De går og går med sine handlekurver fylt med sitt  "jordiske gods". De er alltid på farten, og Jerry trodde at hvis de står i ro, kan de bli tatt for tigging. Og det er forbudt, så da blir de vel buret inn. Rundt her går de i søppelkontainerne og plukker plast; flasker, dunker,emballasje. De får betalt pr vekt for plast, så det er en mulig inntektskilde. I tillegg til de hjemløse, er det også noen voksne kinesere som er ivrige på flaskeinnsamlingen. De farer rundt i søppelsunkene her som noen vepser og samler sekkevis med flasker. Det er kanskje slik de finansierer sitt opphold her for å passe barnebarn. (Dette var ikke pent sagt) Snedig å se om formiddagene hvor mange på vår alder som tydeligvis er trillepiker. Så møtes de på lekeplassen, og der kakles det som bare det.



Når jeg går tur i Albany Hills, er dette utsikten over til San Fran.

Og fra Golden Gate Bridge ser det slik ut når vi ser "hjemover"

 

San Francisco skyline, tatt fra Golden Gate Bridge 14.11.10






Les mer i arkivet » April 2016 » Mai 2011 » April 2011
hits